Hva er et domene?
Domenenavn, IP-adresser og navnetjenere – en kort innføring
Domenenavn, IP-adresser og navnetjenere – en kort innføring
Internett består av millioner av datamaskiner og servere rundt om i hele verden. Hver datamaskin som er koblet til internett har en såkalt IP-adresse, som peker til den enkelte maskin. Disse adressene består av tolv ulike tall. Uten domener og domenenavn ville vi vært nødt til å huske disse adressene for å komme til ulike nettsider. Heldigvis er internett langt mer brukervennlig. I denne artikkelen gir vi deg en kort innføring i hvordan alt dette fungerer på enklest mulig måte, selv om det faktisk er litt komplisert!
Før vi går videre vil vi forklare et par vanlige begrep når det kommer til nettsider og domener.
Et domenenavn er et navn som brukes som lettfattelig adresse til en nettside. Eksempler på dette er nrk.no, facebook.com og så videre. Ønsker man et spesifikt domenenavn kan man kjøpe rettighetene til å bruke dette via såkalte registertjenester.
Et webhotell er tjeneste som lar deg gjøre en nettside eller andre filer tilgjengelig på internett, ved at man leier plass på en server som er satt opp for å publisere nettsider til internett.
IP-adressen er en datamaskin eller servers adresse i et nettverk, og kan brukes til å koble direkte til en maskin.
I stedet for å huske alle verdens IP-adresser, har vi domenenavn som gjør det enkelt å besøke ulike nettsteder. Domenenavnet består av et navn og et suffiks. For eksempel har vår nettside upnode.no navnet "Upnode", og suffiks ".no". Suffikset er et såkalt toppnivådomene (TLD), og deles inn i to kategorier. Vi har de nasjonale toppnivådomenene og de generiske toppnivådomenene. De nasjonale er tilknyttet land eller selvstendige landområder. For eksempel er ".no" tilknyttet Norge, ".se" er tilknyttet Sverige og så videre. De nasjonale toppnivådomenene består av to bokstaver.
De generiske toppnivådomenene kan ha flere enn to bokstaver i suffikset og er ikke bundet til spesielle land, men enkelte er reservert til ulike statlige formål i USA. I tillegg til dette har man subdomener som kommer før domenenavnet. Dette kan brukes dersom man ønsker å bruke et domene til flere forskjellige nettsider.
Om du skal lage deg en nettside med et domene du har valgt selv, må du kjøpe rettighetene til å bruke domenet i en viss periode. Dette er en årlig kostnad, og prisen varierer ut ifra hvilket toppnivådomene man ønsker. I internetts yngre dager var det svært populært å selge og kjøpe domener for å tjene penger, og enkelte domener har blitt solgt for svært mye penger. Det finnes mange historier om dette, og her til lands kan man for eksempel trekke frem at Nav.no ble solgt for hele 3,5 millioner fra et lite arkitektkontor til den Norske stat da Trygdeetaten og Arbeids- og velferdsetaten slo seg sammen i 2006.
Etter hvert som søketrafikk har tatt over for direkte besøk via domenenavn har spekulasjon i domenenavn blitt mindre populært, selv om det fortsatt skjer at domener blir solgt for høye priser ettersom bedrifter ønsker å forsterke sine merkenavn, også ved hjelp av domenenavn.
Heldigvis finnes det mange ledige domenenavn på de hundrevis av ulike toppnivåene, så du kan helt sikkert finne noe som passer deg. I Norge kan man bestille .no toppnivådomene enten som privatperson eller bedrift, da henholdsvis ved bruk av et norsk fødselsnummer, eller med bedriftens organisasjonsnummer. De nasjonale toppnivådomenene har også enkelte begrensinger på hvilke domener som kan registreres, for eksempel ord som kan være vulgære eller støtende for enkelte.
Utover begrensningene som ligger på enkelte nasjonale toppnivådomener, finnes det generelt sett få begrensninger på hvilke domener man kan velge å registrere til sin nettside.
Les om Norid sine anbefalinger for nytt domenenavn her: https://www.norid.no/no/nytt-domenenavn/grunder/
Navnetjenere, eller DNS, er noe man sjelden hører mye om såfremt man ikke jobber mye med nettverk og domener. Denne teknologien er en av de aller viktigste brikkene i dagens internett. DNS kan sees på som en slags moderne sentralbord for IP-adresser. Hver gang vi skriver inn en nettadresse, kobles vi til DNS-serveren som søker opp domenenavnet og finner ut hvilken IP-adresse vi skal sendes til. Dette går i løpet av mikrosekunder og er sjelden noe vi merker at skjer såfremt alt fungerer som det skal. Navnetjeneren sender deg deretter videre til IP-adressen som peker til serveren eller webhotellet der hvor nettsiden ligger.